
I utstillingen vender Biringvad seg mot sin egen slekt der tippoldemorens historie danner kjernen i et prosjekt som undersøker hvordan materialer, arbeid og historie former vår forståelse av verdi, representasjon og tilhørighet. Husmannsvesenet og emigrasjon står sentralt i utstillingen. Til tross for husmennenes betydning for utviklingen av det norske samfunnet har deres liv og arbeid fått begrenset plass i kunsthistorien og den kollektive historieskrivningen. Her trekker Biringvad linjer til den franske maleren Jean-François Millet, som gjennom sine fremstillinger av mennesker i manuelt arbeid utfordret samtidens forestillinger om hva som var verdig å avbilde. Biringvad ønsker å undersøke hvem som får plass i historien og hvilke erfaringer som blir stående utenfor de fortellingene et samfunn velger å videreføre. Med røtter i norsk folkekunst og håndverkstradisjon henter Biringvad inspirasjon fra rosemaling, tekstilmønstre og nedarvede materialer