Wenche Selmer dyrket idealet om et rikt liv med enkle midler, og perfeksjonerte ideen om den norske hytta: nøktern, nyttig og tilpasset stedet.

Utstillingen viser den norske arkitekten Wenche Selmers (1920–1998) arbeider, ofte tegnet og tenkt sammen med mannen Jens Selmer (1911–1995).

For henne var hytta mer enn en byggeoppgave. Den ble et ideal for arkitekturen generelt og en metafor for det enkle, gode livet.

Wenche Selmer utviklet et særegent arkitekturspråk som var både poetisk og sjenerøst, samtidig som det var nærmest nådeløst nøkternt. Hun omtalte gjerne egne prosjekter som uvesentlige. Bak fasadene til det hun kalte «det lille trehuset», var prosjektene umiskjennelig moderne, med åpne og effektive planløsninger uten korridorer og en arealbruk kokt ned til det vesentligste.