I utstillingen A Story Is True Only When It Is Complete vises en installasjon som inngår i et større verk i prosess. Med digital jacquardvev arbeider hun med komposisjon og materialitet som en del av lerretet. Fra å arbeide med maleri som objekt, fortsetter Løvaasen arbeidet med maleriet som tekstil og objekt i rom ved å veve sine egne lerret. Veven og maleriet blir dermed to separate lag i arbeidet, som bygges ut ved at maleriet flyter over i broderi. Komposisjonen på vevens ene side består av den udødelige maneten Turritopsis dohrnii (evighet) og den andre rommer ting som ennå ikke er utført (tomrom). Veven er utformet med utgangspunkt i objektets tredimensjonale karakter, snarere enn det todimensjonale lerretets premisser, og i veven er komponert en fiktiv stjernetåke, der stjernene ligger plassert slik krigsminnemerkene Spomenik ligger plassert i tidligere Yugoslavia. Her kan monumenter reist i et land som ikke lenger finnes, stå på himmelen som stjerner som allerede er utbrent.